Brukerinnsikt: er universell utforming nok?

Skrevet av: Morten Tollefsen

Mange som jobber profesjonelt med utvikling av nettsider og apper vet at det finnes noe som heter tilgjengelighet (universell utforming). Jeg tror stadig flere også vet at det finnes lovpålagte minstekrav i Norge, Europa og en rekke andre land! Det å kjenne til begrepene betyr ikke at kunnskapen og viljen til å lage nettsider og apper flest mulig kan bruke er god nok. Og spørsmålet er faktisk om selv lovpålagte krav sikrer at mennesker kan bruke det som lages.

Lovpålagte krav hjelper: Det er jeg helt overbevist om. Slike krav er imidlertid i utgangspunktet ganske tekniske, og brukerne der ute har mange utfordringer tekniske krav ikke sier noe om. Blinde og sterkt svaksynte utgjør en brukergruppe med spesielle utfordringer. Akkurat dette ser firmaet MediaLT nærmere på i prosjektet «Er universell utforming nok»? Foreløpig er det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer og en kunnskapsinnsamling:

Hvor mye kunnskap har vi egentlig om andre mennesker?

Jeg har jobbet med tilgjengelighet og mennesker med ulike preferanser, forutsetninger og behov i 35 år. Det burde bety at jeg kan mye, og det kan jeg! Sannheten er likevel at mennesker er så mye og at et hvert brukerintervju, test av ny programvare, fokusintervjuer og så videre betyr ny kunnskap. For meg som teknolog er det både nødvendig å få innsikt i hvordan andre mennesker tenker, hvilken kunnskap jeg kan forvente at de har og ikke minst hva som er forståelig eller forvirrende. Fokusgruppeintervjuene MediaLT har gjennomført gjør at jeg sitter igjen med en form for tristhet: hvor mye dårlig programvare lager vi, og enda verre – selv om vi lager noe som teknisk sett er bra sliter mange med å bruke det vi lager.

Er teknologi så komplisert at vi bare kan gi opp universell utforming?

Ja, egentlig tror jeg det, men det avhenger selvsagt av hva du legger i universell utforming! Uansett hvor bra vi lager store nettsteder eller programvare med mye funksjonalitet finnes det ganske smarte mennesker som ikke klarer å bruke det vi har laget! Jeg tror noe av grunnen er at det å bruke dagens hjelpeteknologi er alt for komplisert, men også at mange ikke har ork til å lære det som faktisk må til. Betyr det at blinde og svaksynte er late og at de er vant til å få hjelp til det meste? Svarer jeg ja på dette får jeg nok en del bekjente på nakken, hehe. Sannheten er at synshemmede er mye, mye mindre late enn folk flest. All erfaring jeg har med brukertesting, intervjuer og personlige samtaler tilsier at synshemmede har tålmodighet og vilje til å få til ting som langt overgår det mennesker med normalt syn er villige til å tåle! Hadde noen uten funksjonshindringer måtte leve med så mye dårlig design, orke å bruke så mye tid på å få oversikt eller hatt utstyr som stadig vekk krasjet eller ikke fungerte som forventet: da tror jeg få hadde brukt den teknologien vi lager.

Skal vi ha med alle, eller mer presist mange flere, må vi lage bedre teknologi. Men, så er det ofte sånn at det som er bedre for noen ikke er bedre for andre. Talegrensesnitt (med snakking inn og respons som tale) vil få mer utbredelse enn det vi har sett til nå. Sannsynligvis vil en utvikling mot mer tale være bra for blinde og svaksynte (gitt at det ikke er visuelle avhengigheter i grensesnittet). Men så må vi ta høyde for mennesker med taleutfordringer og selvsagt nedsatt eller manglende hørsel! Det å utvikle teknologi er helt klart utfordrende og spennende, og vi må garantert lære oss mer om redundans og multimodale grensesnitt for å få mange flere enn i dag til å mestre den digitale virkeligheten vi lever i.

Det du absolutt ikke må glemme er at tilgjengelighetskrav er viktige, og selv om ikke alle kan bruke det du lager vil heldigvis mange ha god hjelp av at du følger WCAG. Og gjør gjerne mer enn å følge den lovpålagte standarden! Det å lage ting flest mulig kan bruke er både faglig utfordrende, spennende og det gir foretaket ditt flere fornøyde kunder.

Staten er innimellom litt håpløs

Jeg er overbevist om at vi kan lage teknologi som er mye bedre og mer universelt utformet enn det vi har i dag. Likevel vil det ta tid, og noe må gjøres for de som er helt eller delvis digitalt utenfor. I denne artikkelen har jeg spesielt konsentrert meg om blinde og svaksynte, men selvsagt gjelder dette også andre brukergrupper.

Jeg har alt nevnt at hjelpeteknologi er kompliserte greier. Skjermlesere er et eksempel, og sannsynligvis er det de som bruker skjermlesere som møter de største utfordringene (både på grunn av brukerkompetanse og dårlige nettsteder og apper). Mens mange funksjonshemmede kan få funksjonsassistent på jobb og personlig assistent i privatlivet er det nesten kul umulig å få økonomisk støtte til opplæring. Er politikere og andre ansvarlige helt uvitende om hvor ekstremt vanskelig det er å bruke en PC eller Mac uten syn? Jeg tror svaret må være ja. Muligens tror de at når det bevilges støtte til skjermleser og leselist, ja da har folk fått det de trenger. I minst 20 år har forskning vist at manglende opplæring er en kjempeutfordring. Hvorfor gjøres det da ikke noe med saken? Hvis en person trenger 100000 for å få tilstrekkelig opplæring (jeg tror ikke det tallet er helt bak mål), hvor mange ganger spares det inn på grunn av at personen da trenger mindre betalt assistanse? Jeg skal ikke dra dette alt for langt, men samfunnsøkonomien har sannsynligvis også godt av at folk opplever mestring og selvstendighet, ikke nederlag og frustrasjon.

Ansvarlige myndigheter må skjerpe seg og sørge for at mennesker som trenger det faktisk får hjelp nok til å bli mest mulig selvhjulpne! Det å få alskens assistanse er en veldig mangelfull og lite framtidsrettet måte å gi funksjonshemmede hjelp på! Ja, vi som har funksjonshindringer vil helt sikkert trenge hjelp i framtiden også, men hjelp oss først og fremst til å klare mest mulig selv. Da er opplæring i IT billig, nyttig og realistisk.

Takk til MediaLT

Jeg synes det var interessant å lese rapporten fra fokusgruppeintervjuene til MediaLT. Detaljer kan helt klart diskuteres, men det overordnede inntrykket jeg sitter igjen med er at: vi har mye å ta tak i. Når skal myndighetene bidra for å få til et ordentlig opplærings- og kunnskapsløft, og hvordan skal vi spre kunnskap nok blant oss som jobber med IT for å få teknologien mye bedre.