Fargeblindhet

Skrevet av: Morten Tollefsen

Fargeblind brukes om visuelle funksjonsnedsettelser som påvirker evnen til å skille mellom visse farger. Det er uvanlig å ikke kunne se farger i det hele tatt, men problemer med å skille mellom enkelte farger er vanligere. Det er flest menn som har utfordringer med fargesynet, og årsaken er nesten alltid genetisk.

I secretly loathe the colorblind

Personer med rød-grønn fargeblindhet ser I "hjerte" the colorblind, ikke teksten I secretly loathe the colorblind.

Mangel på fargesyn kan også oppstå på grunn av en skade på netthinnen (det lysfølsomme laget av vev på baksiden av øyet), synsnerven (som kobler øyet til hjernen), eller selve hjernen. Noen eksempler på skader som kan føre til fargesynsmangel er:

Fargesynet kan også bli redusert når du blir eldre – ofte på grunn av grå stær.

De vanligste typene av fargeblindhet

Landskap sett med ulikt fargesyn.
Rød-Grønn Fargeblindhet:
Protanopi: Dette er en form for rød-blindhet hvor det røde pigmentet i øyet er fraværende eller defekt. De med protanopi kan ha vanskeligheter med å skille mellom røde, oransje, gule og gulgrønne farger.
Deuteranopi: Den mest vanlige formen for fargeblindhet, dette er en form for grønn-blindhet hvor det grønne pigmentet er fraværende eller defekt. Dette fører til problemer med å skille mellom røde, oransje, gule og gulgrønne farger.
Blå-Gul Fargeblindhet (Tritanopi):
Dette er en sjeldnere form for fargeblindhet hvor individer har vanskeligheter med å skille mellom blått og gult. I noen tilfeller kan dette også påvirke evnen til å se lilla nyanser.
Total Fargeblindhet (Achromatopsi):
Dette er en sjelden tilstand hvor en person ikke kan se noen farger i det hele tatt. Achromatopsi er ofte forbundet med andre synsproblemer, som lysfølsomhet og lavt syn.

Hyppighet

Hyppigheten av fargeblindhet varierer geografisk og etnisk, men generelt er rød-grønn fargeblindhet den mest vanlige, påvirker omtrent 8% av menn og 0,5% av kvinner med nord-europeisk herkomst. Blå-gul fargeblindhet er mye sjeldnere, og total fargeblindhet er enda sjeldnere (se gjerne avsnittet om total fargeblindhet nedenfor).

Farger i brukergrensesnitt

Det er viktig å ta hensyn til fargeblindhet når du lager innhold, enten det er på web eller andre medier. WCAG har flere retningslinjer som omhandler farger og kontrast. Kontrastkravene skal blant annet sørge for lesbarhet for personer med nedsatt fargesyn.

Lovpålagte WCAG-krav

1.3.3 Sensoriske egenskaper: Informasjon, struktur og relasjoner som formidles via presentasjonen kan bestemmes programmatisk eller gjøres tilgjengelig(e) som tekst. Du skal for eksempel ikke skrive «Trykk på den grønne knappen når du er ferdig».

1.4.1 Bruk av farge: Farge blir ikke benyttet som det eneste visuelle virkemidlet for å formidle informasjon, angi en handling, be om respons eller skille ut et visuelt element. Du skal for eksempel ikke vise lenker kun ved hjelp av en annen farge i løpende tekst.

1.4.3 Kontrast (minimum): Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 4.5:. Det finnes noen unntak fra dette kravet.

1.4.11 Kontrast for ikke-tekstlig innhold: Den visuelle presentasjonen av det følgende har et kontrastforhold på minst 3:1 mot farge(r) som ligger ved siden av: Brukergrensesnittkomponenter(Visuell informasjon som kreves for å identifisere brukergrensesnittkomponenter og tilstander, unntatt inaktive komponenter eller der utseendet på komponenten er bestemt av brukeragenten og ikke endret av produsenter av nettinnhold.) og Grafiske objekter (Deler av grafikk som kreves for å forstå innholdet, unntatt tilfeller der en bestemt presentasjon av grafikk er avgjørende for informasjonen som blir formidlet.)

WCAG-krav på nivå AAA

1.4.6 Kontrast (forbedret): Den visuelle presentasjonen av tekst og bilder av tekst har et kontrastforhold på minst 7:1. Det er noen unntak fra dette kravet.

1.4.8 Visuell presentasjon: i dette suksesskriteriet er et av kravene at det skal være mulig å endre for- og bakgrunnsfarge for tekstblokker.

Total fargeblindhet

Som nevnt over er total fargeblindhet uvanlig, og derfor er jeg litt unik! Jeg ble nemlig født helt uten fargesyn. Hvis noen spurte meg om hvordan jeg kunne se noe som helst uten å se farger pleide jeg å si at: «det er som å se på svart/hvit TV». Da jeg var liten hadde noen fortsatt svart/hvit-TV. I dag kunne jeg kanskje sagt til folk at de kunne bruke en svart/hvit-effekt på bilder på Instagram eller noe sånt. Sannheten er imidlertid at jeg ikke vet: jeg har aldri sett farger og skjønner faktisk ikke hvordan det er å se farger.

Den lille øya Pingelap i Mikronesia har uvanlig mange med achromatopsi. Mellom 5 og 10% av øyas befolkning er totalt fargeblinde. Forklaringen er grunnlegger-effekten, en genetisk hendelse der en liten gruppe individer blir isolert fra den større befolkningen, og enkelte sjeldne genetiske egenskaper blir mer vanlige i den isolerte gruppen. På Pingelap skjedde dette etter en tyfon på 1700-tallet. Øyas befolkning ble sterkt redusert, og en av de få overlevende var kongen som hadde achromatopsi. Siden befolkningen på øya har vokst fra denne lille genpoolen, har forekomsten av achromatopsi blitt så høy.

I de fleste situasjoner er det en stor ulempe å ikke kunne se farger. Det finnes imidlertid noen få eksempler på at det å være totalt fargeblind har vært verdifullt:

Under andre verdenskrig ble noen totalt fargeblinde soldater brukt for en evne til å se gjennom kamuflasje som var designet for å lure det normale fargesynet. De kunne identifisere fiendtlige skip og fly som var kamuflert, fordi de oppfattet formene og mønstrene annerledes enn de med normalt fargesyn.

Fargetest

For å teste fargesyn brukes ofte Ishiharas fargetavle.

Eksempel på testtavle for fargeblindhet.

Det finnes foreløpig ikke behandling av fargeblindhet. Kontaktlinser og briller kan imidlertid brukes for å gjøre forskjellen mellom farger enklere å se for noen fargeblinde.

Lenker

  1. Color Blindness (National Eye Institute)
  2. Colblindor (All about Color Blindness)
  3. Coblis (Color Blindness Simulator)
  4. fargeblindhet (Store medisinske leksikon)