Fonter som møbler

Skrevet av: Morten Tollefsen

For meg er det utfordrende å forstå forskjellene mellom skrifttyper (fonter). Jeg er blind og min font er punktskrift. Punktskrift er fantastisk, men ikke spesielt kunstnerisk i den forstand at tegn vises på ulike måter. Med andre ord: det brukes ikke ulike punktskrift-fonter.

Viser eksempler på ulike fonter.

Jeg har eksperimentert litt på nettstedet mitt, både for å finne en egnet font og for å lære litt. Takk til alle som har hjulpet meg. Det er viktig å vite noe om visuell presentasjon også for meg. Jeg jobber med web, men har selvsagt ikke så mye ansvar for det visuelle.

Møbel-beskrivelsene nedenfor har ChatGPT kommet opp med. Før ulike fonter beskrives skal jeg ta med litt generelt om skrifttyper siden dette kan være ganske utfordrende for blinde og sterkt synshemmede. Noen fagbegreper brukes i beskrivelser, og det er sikkert flere enn meg som ikke er helt inne i den terminologien.

Send meg gjerne en tilbakemelding dersom du er uenig i sammenlikningene mellom fonter og møbler, og selvsagt hvis du finner feil i artikkelen. Dette er tross alt skrevet av en som ikke har peiling på det han skriver om!

Hva er en skrifttype (font)?

En skrifttype er et sett med tegn—bokstaver, tall og symboler—som deler en bestemt stil og utforming. Skrifttyper kan variere i bredde, høyde, kurvatur (hvordan linjene bøyer seg), og tykkelse (hvor tykke linjene er). Det er vanlig å dele skrifttyper i to hovedkategorier: Serif og Sans serif.

Serif

Det er små utstikkere eller linjer (serifer) på endene av bokstavene. Seriffene gir teksten et mer tradisjonelt eller formelt preg.

Mer om serif

Serif-skrifttyper er karakterisert ved små linjer eller utstikkere som legges til slutten av bokstavene. Disse ekstra detaljene kalles seriffer. Seriffer kan gjøre bokstavene mer detaljerte og gir teksten en tradisjonell, elegant eller formell stil.

Eksempler på kjente serif-skrifttyper inkluderer Times New Roman, Georgia, og Garamond.

Visuelle trekk:

Seriffene vises ofte som små "føtter" eller "haker" på slutten av strekene som utgjør bokstavene.
Bokstavene har ofte varierende linjetykkelse, noe som gir dem et mer "håndskrevet" eller klassisk preg.
De kan gi en følelse av stabilitet og pålitelighet, og brukes ofte i trykte medier som bøker og aviser.

Fordeler med serif:

Seriffer kan hjelpe med å lede øyet fra én bokstav til den neste, noe som kan gjøre lange avsnitt lettere å lese i trykt format.
De brukes ofte i formelle sammenhenger som rapporter, akademiske artikler eller tradisjonelle nettsider der det visuelle uttrykket skal være mer sofistikert.

Ulemper med serif:

På skjerm, spesielt i mindre skriftstørrelser, kan seriffer gjøre teksten vanskeligere å lese, særlig på lavoppløselige skjermer.

Tidligere ble det anbefalt å ikke bruke serif-fonter fordi de var vanskelige å lese (spesielt for svaksynte). Siden oppløsningen på skjermer har blitt så mye bedre er denne anbefalingen noe nedtonet nå, men fortsatt sier mange med nedsatt syn at de foretrekker sans-serif fonter (gjerne Arial).

Sans-serif

Disse skrifttypene har ikke utstikkere, noe som gir en renere og mer moderne følelse.

Mer om sans-serif

Sans-serif betyr "uten seriffer". I sans-serif skrifttyper fjernes de små utstikkerne på bokstavene, noe som gir en renere og mer moderne estetikk. Denne typen skrifttyper er ofte enklere og mer rettlinjede enn serif-fontene.

Eksempler på vanlige sans serif-skrifttyper inkluderer Arial, Helvetica, Verdana, og Roboto.

Visuelle trekk:

Bokstavene har rene linjer uten dekorative seriffer på endene.
Linjetykkelsen er vanligvis jevn gjennom hele bokstaven, noe som gir teksten et mer minimalistisk utseende.
Den ser mer moderne, enkel og nøytral ut sammenlignet med serif-skrifttyper.

Fordeler med sans serif:

Sans serif-skrifttyper er ofte lettere å lese på digitale skjermer, spesielt i
De gir et moderne, minimalistisk og nøytralt uttrykk som kan tilpasses mange ulike bruksområder, fra nettsider til plakater.
De er godt egnet for kortere tekster, overskrifter og digitalt innhold, der renhet og tydelighet er avgjørende.

Ulemper med sans serif:

I trykt format kan lange avsnitt med sans serif-skrift være mer krevende å lese, siden de mangler de små seriffene som kan lede øyet fra bokstav til bokstav.
For formelle eller klassiske design kan sans serif-skrifttyper noen ganger virke for enkle eller uformelle.

Sans-serif undergrupper

Sans-serif deles inn i flere undergrupper basert på designhistorie og stilistiske trekk. De viktigste undergruppene er:

Grotesk: er de tidligste sans-serif-skrifttypene, utviklet på slutten av 1800-tallet. De har litt varierende linjetykkelse, noe som gir dem et mer mekanisk utseende enn moderne sans-serif-varianter.

Kjennetegn: Litt ujevn linjebredde, en nøytral og solid følelse, små variasjoner i bokstavbredder. Eksempler inkluderer Akzidenz-Grotesk og Franklin Gothic.

Bruksområder: Ofte brukt til plakater, annonser, og tidlig kommersielt design.

Neo-grotesk: er en videreutvikling av grotesk-skrifttypene, designet på midten av 1900-tallet. De har en renere og mer konsekvent linjetykkelse enn deres groteske forgjengere.

Kjennetegn: Jevne linjer, mindre variasjon i bokstavbredder, og et nøytralt og rent design.

Eksempler: Helvetica, Arial og Univers.

Bruksområder: Brukes ofte i moderne design, forretningsdokumenter, skilting, og merkevarebygging på grunn av sin universelle lesbarhet.

Geometrisk: er basert på enkle geometriske former, som sirkler og firkanter. De ble populære på begynnelsen av 1900-tallet, spesielt i forbindelse med modernistisk design.

Kjennetegn: Bokstavene er symmetriske og basert på rene geometriske former. Dette gir dem et minimalistisk og moderne utseende, men de kan være mindre lesbare i lange tekster.

Eksempler: Futura, Avenir og Century Gothic.

Bruksområder: Ofte brukt i overskrifter, plakater og grafisk design, spesielt når en moderne, minimalistisk stil er ønsket.

Humanistisk: er inspirert av klassisk kalligrafi og har en mer organisk og menneskelig følelse. De har varierende linjetykkelse, og bokstavene er ofte mer åpne og lettere å lese enn geometriske sans-seriffer.

Kjennetegn: Mer naturlig linjeflyt, varierende linjetykkelse, og bokstavformer som minner om håndskrift. Dette gir en varmere, mer "human" følelse enn andre sans-seriffer.

Eksempler: Gill Sans, Optima og Frutiger.

Bruksområder: Populær i lange tekster og profesjonelle dokumenter på grunn av sin lesbarhet og varme utseende. Også mye brukt i digital design og UX/UI.

font-weight

Tykkelsen på skriften har betydning for lesbarhet. I css bestemmes tykkelsen med egenskapen font-weight. Font-weight er spesielt nyttig hvis du har en variabel font (eksempelvis Inter).

Vanlige verdier for font-weight

Font-weight-verdier går typisk fra 100 til 900:

100: Tynn (Thin)
200: Ekstra lett (Extra Light)
300: Lett (Light)
400: Normal, vanlig eller standard (Regular)
500: Medium (Medium)
600: Halvfet (Semi-bold)
700: Fet (Bold)
800: Ekstra fet (Extra Bold)
900: Svært fet (Black)

100 er den tynneste vekten tilgjengelig i CSS og 900 er den tyngste vekten.

Du kan angi verdier som ikke nødvendigvis er på "hele hundre", som for eksempel 450, for å få enda finere justeringer av vekten.

Typiske font-weight verdier:

Lett tekst (300-400): Vanlig for brødtekst og mindre elementer, der lesbarhet er viktig.
Medium tekst (500-600): Egner seg godt til fremhevet tekst, knapper og mellomstore overskrifter.
Fet tekst (700-900): Brukes for store overskrifter eller tekst som skal trekke oppmerksomhet.

Lettlest

Da jeg skulle finne en skrifttype til nettstedet mitt var det viktig for meg at den skulle være lett å lese også for mennesker med nedsatt syn. Jeg tenkte derfor at Atkinson Hyperlegible, som er laget spesielt med tanke på synshemmede, var et godt valg. De tilbakemeldingene jeg fikk var imidlertid i all hovedsak på linje med denne:

Jeg er svaksynt. Synes Arial fungerer kjempebra og forstår ikke helt hvorfor man må finne opp kruttet på nytt. Atkinson-fonten er både bredere, samtidig som den er mer sammentrykt i høyden enn det som er vanlig for fonter. Jeg synes faktisk Atkinson er tyngre å lese enn mange fonter med seriffer.

Les mer om Atkinson Hyperlegible

Atkinson Hyperlegible er utviklet av Braille Institute i samarbeid med designbyrået Applied Design Works. Skrifttypen er spesielt designet for å forbedre lesbarheten for personer med nedsatt syn og vant Innovation by Design Award (Fast Company). Skrifttypen fokuserer på letterform-distinksjon, der målet er å gjøre bokstavene og tallene så tydelige og lett gjenkjennelige som mulig. Dette bryter med typografiske normer som vektlegger visuell uniformitet. Resultatet er en skrifttype som er lettere å lese for de som sliter med å skille mellom lignende tegn, som for eksempel "i" og "l" eller "8" og "B".

Atkinson Hyperlegible har en grotesk sans-serif base, men inneholder flere unike detaljer som forstørrede former, bredere mellomrom inne i bokstavene (counter space), og spisse detaljer på enkelte bokstaver. Atkinson Hyperlegible støtter en rekke språk og finnes i fire varianter:

Regular
Italic
Bold
bold italic

Jeg tenker at tilbakemeldingen over kan si oss noe nyttig: velg skrifttyper som brukes mye. Skrifttyper vi har lest mye blir etter all sannsynlighet enklere å lese bare fordi vi er vant til utformingen.

Det er også laget egne fonter for mennesker med dysleksi og andre leseutfordringer, for eksempel Dyslexie Font, OpenDyslexic, Lexend og Read Regular. Jeg har ikke testet disse fontene, men de brukes eksempelvis ikke på Dysleksi Norge sitt nettsted.

Skrifttyper for lesehemmede

Dyslexie Font: er en skrifttype designet av Christian Boer, en nederlandske designer som selv har dysleksi. Fonten er utviklet med spesifikke justeringer for å gjøre bokstavene lettere å skille fra hverandre, og for å hindre at bokstavene "snu seg" eller "bytter plass". Bokstavene er tyngre på bunnen for å forhindre at de oppleves som roterende, og det er større avstand mellom bokstavene for å gjøre dem tydeligere.

OpenDyslexic: er en annen skrifttype som er utviklet for å hjelpe personer med dysleksi. Den er gratis og åpen kildekode, og har lignende designprinsipper som Dyslexie, med vekt på bokstavenes bunn for å hindre rotasjon. OpenDyslexic bruker vektede bokstavformer og større mellomrom mellom bokstavene for å forbedre lesbarheten.

Lexend: er en skrifttype som fokuserer på å forbedre lesehastigheten ved å justere bokstavavstand, linjeavstand, og formene på bokstavene. Selv om den ikke er spesifikt laget bare for dyslektikere, er den designet for å forbedre leseopplevelsen generelt, inkludert for personer med lesevansker. Økt mellomrom og utvidede bokstavformer reduserer visuell stress og forbedrer lesbarheten.

Read Regular: er utviklet for personer med lesevansker, inkludert dysleksi. Den har et rent design med klare bokstavformer som skal være lett å skille fra hverandre. Skrifttypen har enkelt utformede bokstaver med god avstand for å minimere forvirring mellom tegn.

Velge skrifttype

De aller fleste har meninger om design, og det er vel en grunn til at det finnes så mange skrifttyper. Små detaljer kan bety mye for lesbarhet og hvordan tekst oppfattes. Når jeg har spurt noen om hva de synes om en font har svarene variert fra «helt OK» til begrunnet synsing om hvorfor skrifttypen ikke er så bra. Noen vanlige tradisjoner for formål og lesbarhet:

Formål: skrifttyper har forskjellige bruksområder. Serif-skrifttyper som Times New Roman eller Georgia passer godt i formelle sammenhenger, mens sans-serif-skrifttyper som Arial eller Verdana er bedre for digitale og uformelle tekster.

Lesbarhet: sans-serif-skrifttyper (som Arial og Roboto) er ofte mer lesbare på digitale flater, mens serif-skrifttyper som Times New Roman er bedre for trykket materiale.

Nettlesere og skrifttyper

Web-safe fonts (systemfonter) er innebygget i operativsystemer og støttes av de fleste nettlesere. Disse skrifttypene kan brukes uten installasjon eller eksterne ressurser. Andre skrifttyper kan kjøpes eller lastes ned gratis.

Web-safe fonter inkluderer:

Times New Roman (Windows, macOS)
Georgia (Windows, macOS)
Garamond (Windows)
Palatino Linotype / Book Antiqua (Windows, macOS)
Arial (Windows, macOS)
Helvetica (macOS, noen Linux-distribusjoner)
Verdana (Windows, macOS)
Trebuchet MS (Windows, macOS)
Tahoma (Windows, macOS)
Courier New (Windows, macOS)
Lucida Console (Windows, macOS)
Monaco (macOS)
Consolas (Windows)

Fordel en med web-safe fonter er at kompatibiliteten er god og at de ikke må lastes før bruk.

Beskrivelse av noen vanlige skrifttyper

Eksempler på skrifttyper laget av nordmenn

DNL (Det Norske Lotteri)
Designer: Kjetil Nordø
Beskrivelse: DNL er en geometrisk sans-serif-skrifttype designet av Kjetil Nordø for Det Norske Lotteri. Den er inspirert av klassiske geometriske sans-serif-skrifttyper som Futura, men med en norsk vri. Skrifttypen er kjent for sin renhet og enkelhet, og har blitt brukt i flere store prosjekter og merkevarer både i Norge og internasjonalt.

Neue Haas Grotesk
Designer: Christian Schwartz (i samarbeid med fransknorske type designer Kai Bernau)
Beskrivelse: Denne skrifttypen er en restaurert versjon av den opprinnelige Helvetica-skrifttypen (som først ble utgitt som Neue Haas Grotesk). Selv om Helvetica er sveitsisk, er den nye versjonen av Neue Haas Grotesk skapt med input fra norske designere, og den har fått mye internasjonal oppmerksomhet på grunn av sitt ikoniske og tidløse design.

Nordvest
Designer: Frode Helland
Beskrivelse: Nordvest er en særpreget serif-skrifttype designet av den norske typografen Frode Helland. Skrifttypen er en blanding av tradisjonelle og moderne stilretninger, med skarpe seriffer og en robust, geometrisk struktur. Nordvest er inspirert av den norske naturen og landskapet, og den har fått internasjonal anerkjennelse for sin unike karakter og estetikk.

Satyr og Faunus
Designer: Sindre Bremnes
Beskrivelse: Disse to skrifttypene er populære serif-skrifttyper designet av Sindre Bremnes. Satyr er ment som en moderne skrifttype med historisk inspirasjon, og er godt egnet for lengre tekster på skjerm og trykk. Faunus er en litt mykere variant, og begge har blitt brukt i ulike publikasjoner og prosjekter over hele verden. Sindre Bremnes' skrifttyper har blitt rost for sin kombinasjon av funksjonell lesbarhet og estetisk appell.

Telefon
Designer: Øyvin Braaten
Beskrivelse: Telefon er en leken sans-serif-skrifttype inspirert av det gamle norskproduserte telefonsystemet. Den har en retrofølelse med tydelige, rene linjer og en noe geometrisk utforming, som gir den et unikt, nostalgisk uttrykk. Skrifttypen har blitt populær internasjonalt for sitt originale design.

Monokrom
Designer: Nina Stössinger (født i Sveits, men har jobbet i Oslo)
Beskrivelse: Selv om Nina Stössinger er født i Sveits, har hennes arbeid i Oslo inspirert flere skrifttyper, inkludert Monokrom. Dette er en skriftfamilie som er kjent for sin strenge, geometriske sans-serif-stil og dens tydelighet på skjerm. Monokrom brukes både i grafisk design og for digitale grensesnitt.

Velg de skrifttypene du er interessert i nedenfor hvis du vil ha en beskrivelse som inkluderer sammenlikning med møbler (og litt annet).

Aptos (Sans-serif)

Beskrivelse: Aptos er en moderne sans-serif-font designet av Steve Matteson, spesielt utviklet for Microsoft som en erstatning for Calibri i Office-applikasjoner. Aptos er inspirert av midten av det 20. århundrets sveitsiske typografi, med en stram, renskåret stil. Fonten har et klart, presist utseende med veldefinerte overganger mellom rette og buede linjer, noe som gir den en svært høy lesbarhet. Den er designet for å balansere eleganse med funksjonalitet, og fungerer like godt i små tekststørrelser som i store overskrifter.

Tenk på det som: Aptos er som en moderne, minimalistisk designerstol i et stramt og rent formspråk. Den er funksjonell, komfortabel og tilpasningsdyktig, men uten overflødige detaljer. Som en strømlinjeformet kontorstol som passer perfekt i både strenge kontorlandskaper og mer kreative miljøer, utstråler Aptos en følelse av profesjonalisme kombinert med subtil stil. Den er som en stilren Eames-stol – tidløs, enkel og tilpasset moderne behov.

Bruksområder: Aptos egner seg godt til både brødtekst og overskrifter i dokumenter som presentasjoner, rapporter, og akademiske papirer. Med sin presise utforming er den også ideell for digitale grensesnitt der klarhet og lesbarhet er avgjørende. Den kan brukes i formelle kontekster uten å virke for stiv, samtidig som den også har en frisk, moderne estetikk som gjør den godt egnet for mer kreative sammenhenger.

Aptos er inspirert av Helvetica, og den tilhører den neo-groteske stilen.

Kjennetegn:
- Presise linjer og tydelige avslutninger som reduserer visuell støy.
- Høy lesbarhet på små og store skjermer.
- Tilgjengelig i flere vekter: fra Light til Black, med matchende kursivvarianter og spesielle Display-versjoner for store tekststørrelser.
- Monospaced, serif, og narrow varianter er også tilgjengelige.
Arial (Sans-serif)

Beskrivelse: Arial er en av de mest brukte sans-serif-skrifttypene. Den er ren og enkel, uten de dekorative linjene på bokstavene som finnes i serif-skrifttyper.

Tenk på det som: Arial kan sammenlignes med en enkel plaststol. Den er funksjonell, lett, og uten unødvendige detaljer. Den gir en følelse av klarhet og enkelhet, men har ikke den samme tyngden eller formaliteten som Times New Roman.

Bruksområder: Svært vanlig i e-post, nettsider, og forretningsdokumenter der klarhet er viktig.
Atkinson Hyperlegible (Sans-serif)

Beskrivelse: Atkinson Hyperlegible er en sans-serif-skrifttype designet for maksimal lesbarhet, spesielt for personer med nedsatt syn. Hver bokstavform er nøye utformet for å skille seg tydelig fra andre bokstaver, noe som gjør den svært lett å lese i sammenhenger der klarhet er viktig. Den bryter med mange tradisjonelle designregler ved å prioritere funksjon fremfor estetikk, men oppnår likevel en særegen og moderne stil. Skrifttypen har også en rekke unike egenskaper, som seriffer på store bokstaver som "I", for å sikre at ingen tegn forveksles med hverandre. Den bruker mange sirkulære former som en hyllest til Braille-systemet.

Tenk på det som: Atkinson Hyperlegible er som en ergonomisk kontorstol designet for personer med spesifikke behov. Den er ikke nødvendigvis den mest estetisk detaljerte eller klassiske stolen, men den er utrolig funksjonell og komfortabel for dem den er laget for. Den gir en følelse av trygghet og pålitelighet, hvor brukervennlighet er satt foran alt annet, samtidig som den forblir moderne og elegant.

Bruksområder: Skrifttypen fungerer ypperlig for bruk i situasjoner der lesbarhet er avgjørende, som offentlige skilt, nettsider, og trykte medier ment for brukere med nedsatt syn. Atkinson Hyperlegible er også ideell for bruk i tilgjengelighetsfokuserte design, både digitalt og i trykt materiale.
Comic Sans (Sans-serif)

Beskrivelse: Comic Sans er en sans-serif-skrifttype som opprinnelig ble designet for tegneserier, og har en mer uformell, håndskriftlignende stil. Den er uformell og leken, men ofte sett på som useriøs i profesjonelle sammenhenger.

Tenk på det som: Comic Sans er som en fargerik barnevennlig stol i et lekerom. Den er morsom og uformell, men passer kanskje ikke til et styremøte eller en formell sammenheng.

Bruksområder: Brukes ofte i uformelle sammenhenger, som barneplakater eller uformelle notater, men frarådes i profesjonelle dokumenter.
Courier New (Monospace)

Beskrivelse: Courier New er en monospaced-skrifttype, noe som betyr at hver bokstav tar opp nøyaktig samme plass på linjen. Dette gir teksten et mekanisk, typewriter-lignende utseende.

Tenk på det som: Courier New kan sammenlignes med en gammeldags skrivemaskin, hvor hver bokstav har samme bredde. Det gir en følelse av presisjon, men også et noe gammeldags preg. Teksten ser ut som den er skrevet på en lineal, med hver bokstav nøye justert.

Bruksområder: Brukes ofte i kode, tekniske dokumenter, og når det er viktig at tegnene har nøyaktig samme bredde.
Georgia (Serif)

Beskrivelse: Georgia er en annen serif-skrifttype, men i motsetning til Times New Roman er den designet for bedre lesbarhet på skjerm. Den har bredere bokstaver og større mellomrom mellom dem, noe som gjør den lettere å lese i digitale sammenhenger.

Tenk på det som: Georgia føles som en tradisjonell, men mykere lenestol. Den er formell, men mer komfortabel og moderne enn Times New Roman. Det er fortsatt en serif-skrifttype, men den har mykere kanter som gjør den lettere å lese over lengre tid.

Bruksområder: Brukes ofte i blogger, nettaviser, og andre digitale medier som prioriterer både estetikk og lesbarhet.
Helvetica (Sans-serif)

Dette er en kommersiell font jeg dessverre ikke har.

Beskrivelse: Helvetica er en av de mest kjente sans-serif-skrifttypene. Den er lik Arial, men har mer balanserte proporsjoner, noe som gjør den til en favoritt blant designere.

Tenk på det som: Helvetica kan sammenlignes med en minimalistisk, høyteknologisk kontorstol. Den er enkel, balansert, og gir en følelse av moderne eleganse. Den er ren og uten unødvendige detaljer, men føles likevel litt mer raffinert enn Arial.

Bruksområder: Brukes ofte i logoer, markedsføringsmateriell og profesjonelle nettsider.
Inter (Sans-serif)

Beskrivelse: Inter er en moderne sans-serif-skrifttype designet av Rasmus Andersson, spesielt utviklet for å optimalisere lesbarhet på digitale skjermer. Den har en ren og nøytral utforming, og er designet for å fungere godt på både små og store skjermer. Fonten har en stor x-høyde (høyden på små bokstaver som x og e), som gjør bokstavene lett gjenkjennelige, samt god avstand mellom tegnene for å forbedre lesbarheten i ulike størrelser. Inter inkluderer også en rekke typografiske funksjoner som OpenType-funksjoner, tabelltall og alternative stiler, noe som gir stor fleksibilitet i design.

Tenk på det som: Inter kan sammenlignes med en ergonomisk og minimalistisk kontorstol – funksjonell, tilpasningsdyktig og behagelig å bruke over lengre tid. Skrifttypen gir en følelse av renhet og effektivitet, akkurat som en stol designet for å støtte deg uten å trekke oppmerksomhet bort fra arbeidet ditt.

Bruksområder: Inter er spesielt godt egnet for brukergrensesnitt (UI), mobilapper og nettsider hvor lesbarhet er avgjørende. Dens nøytrale og moderne stil gjør den også populær for profesjonelle dokumenter, blogginnlegg og andre digitale plattformer.
Roboto (Sans-serif)

Beskrivelse: Roboto er en moderne sans-serif-skrifttype som ofte brukes i mobil- og webdesign. Den har en naturlig flyt som gjør den lett å lese, men opprettholder likevel en profesjonell og teknisk følelse.

Tenk på det som: Roboto kan sammenlignes med en ergonomisk designet, moderne kontorstol. Den er funksjonell, profesjonell, og veldig effektiv i digitale grensesnitt.

Bruksområder: Brukes ofte i mobilapper, nettsider, og digitale plattformer der klarhet og lesbarhet er viktig.
Times New Roman (Serif)

Beskrivelse: Times New Roman er en klassisk serif-skrifttype som ofte brukes i bøker, aviser og formelle dokumenter. Den er svært strukturert, med små linjer på endene av bokstavene som gir et formelt utseende.

Tenk på det som: Hvis du skulle forestille deg Times New Roman som et møbel, ville det vært en tradisjonell og tung stol laget av mørkt tre. Den er stabil, litt konservativ og svært formell, men fortsatt behagelig å sitte på over lengre tid.

Bruksområder: Brukes ofte i lange tekster, akademiske artikler og profesjonelle rapporter.
Verdana (Sans-serif)

Beskrivelse: Verdana er designet spesielt for å være lett å lese på skjerm. Den har bredere bokstaver og større mellomrom mellom tegnene, noe som gjør den lettere å skille fra hverandre på digitale flater.

Tenk på det som: Verdana er som en komfortabel kontorstol som er designet for ergonomi. Den fokuserer på funksjon over form, og sørger for at du kan bruke den lenge uten ubehag. Bokstavene har mer "luft" rundt seg.

Bruksområder: Vanlig på nettsider og i digitale grensesnitt, spesielt der lesbarhet er en prioritet.

Hva valgte jeg på nettstedet mitt?

Har jeg egentlig landa hvilken skrifttype jeg vil bruke på mortentollefsen.no? Kanskje, men det er gjort i en fei å endre font. Får jeg gode argumenter for å bytte gjør jeg det! Valget falt på Inter.

Slik beskriver ChatGPT Inter:

Beskrivelse: Inter er en moderne sans-serif-skrifttype designet av Rasmus Andersson, spesielt utviklet for å optimalisere lesbarhet på digitale skjermer. Den har en ren og nøytral utforming, og er designet for å fungere godt på både små og store skjermer. Fonten har en stor x-høyde (høyden på små bokstaver som x og e), som gjør bokstavene lett gjenkjennelige, samt god avstand mellom tegnene for å forbedre lesbarheten i ulike størrelser. Inter inkluderer også en rekke typografiske funksjoner som OpenType-funksjoner, tabelltall og alternative stiler, noe som gir stor fleksibilitet i design.

Jeg har brukt font-weight=400 for brøtekst og font-weight=900 på alle overskrifter.