Aldersgrense på sosiale medier

Australia har vedtatt 16-årsgrense for bruk av sosiale medier.

Forslaget ble vedtatt i underhuset i den australske nasjonalforsamlingen onsdag 27. november 2024, og torsdag 28. november godkjente også senatet lovendringen.

Dette betyr at det blir forbudt for barn under 16 år å bruke sosiale medier som TikTok, Snapchat, Reddit, Facebook, Instagram og X. Plattformene får ett år på å implementere tiltak for å håndheve aldersbegrensningen.

Også i Norge jobbes det med tiltak for å begrense barns tilgang til sosiale medier. Dette inkluderer blant annet å heve aldersgrensen til 15 år. Høsten 2025 skal det legges fram en stortingsmelding om Trygg digital oppvekst. Slik er reglene nå:

Digital sosialisering

For litt over ti år siden hadde jeg kontakt med ei 14 år gammel jente som satt i rullestol, fikk næring via peg og ofte var innlagt på sykehus. Hun fortalte meg at iPad-en var det beste som hadde hendt henne. Gjennom den kunne hun delta på nett uten store hindringer, siden fingrene hennes fungerte ganske bra. Hun gikk faktisk så langt som å si: «Uten nett hadde jeg hatt et liv som var helt uutholdelig.»

Mens jenter ofte er ivrigst på sosiale medier, er det guttene som dominerer i spillverdenen. Også spill fungerer som sosiale arenaer. Mange har kanskje sett eller hørt om filmen Ibelin, som forteller historien om Mats Steen. Han levde et meningsfylt liv på nett, et liv som ikke en gang foreldrene fullt ut kjente til før vennene ville delta i begravelsen. Dette viser hvor sterke bånd og verdifulle opplevelser som kan skapes digitalt.

Det har vært mye fokus i media på mobbing i sosiale medier, men sosiale plattformer er så mye mer enn det. For noen gir de en mulighet til å åpne seg og få støtte, for eksempel i tematiske grupper hvor mennesker med lignende erfaringer kan møtes. Andre kan delta aktivt digitalt selv om funksjonsnedsettelser begrenser dem i den fysiske verden. Disse arenaene tilbyr et fellesskap og en følelse av tilhørighet som kan være uvurderlig, tror jeg.

Er sosiale medier bra for alle?

Selvsagt ikke. Over skriver jeg om ei jente og hvor viktig digital sosialisering var forhenne som 14-åring og om Mats Steen som hadde venner over store deler av verden. Likevel er det uproblematisk å Google opp forskning som viser at sosiale medier er med på å gjøre funksjonshemmede enda mer utenfor, for eksempel: Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt:

– Man kunne tenke seg at internett og sosiale medier kunne gitt disse ungdommene, for eksempel dem som sitter i rullestol, mulighet til å delta sosialt på lik linje med andre, men rapporten viser at det ikke nødvendigvis skjer.

For selv om unge med funksjonsnedsettelser bruker mye tid på digitale aktiviteter, er de likevel mindre inkludert i et sosialt fellesskap på nett. De er både mindre aktive på sosiale medier og med i internettbaserte spill med andre, ifølge rapporten.

Det er derfor ikke grunn til å tro at sosiale medier jevner ut ulikheter i sosial kontakt, men snarere forsterker ulikhetene.

– Sosial omgang på digitale plattformer kan altså ikke kompensere for at de unge med funksjonsnedsettelser har mindre sosial omgang ansikt-til-ansikt med jevnaldrende, understreker Finnvold.

Jeg innrømmer at jeg ikke har orket å lese denne rapporten (artikkelen trigget meg ikke nok), men her reagerer jeg på mye lettvint snikksnakk. For eksempel at sosiale medier ikke nødvendigvis fører til økt sosialisering. Selvsagt ikke, og det avhenger både av hvem du spør og hvorfor. Utsagnene generaliserer, men tar utgangspunkt i elver som får spesialundervisning, og sosiale utfordringer er størst for de som har over 50% spesialundervisning. Her er det derfor ganske stor grunn til å spesifisere mer enn at dette gjelder funksjonshemmede mer eller mindre generelt.

... og andre argumenterer for at sosiale medier er positivt for funksjonshemmede og andre som kan falle utenfor. For eksempel: Internett utjevner forskjeller mellom ungdommer

God ide med aldersgrense på 15 eller 16 år??

16-årsgrensen for sosiale medier reiser viktige spørsmål om balansen mellom beskyttelse og deltakelse i den digitale verdenen vi lever i. På den ene siden er det et forsøk på å skjerme ungdom mot uheldige sider ved sosiale medier, som mobbing, kroppspress, desinformasjon og avhengighet. Samtidig kan en slik aldersgrense ekskludere unge fra viktige digitale arenaer der både læring, sosial tilhørighet og kreativ utfoldelse skjer. I en tid hvor mye av samfunnet vårt organiseres digitalt, kan for strenge restriksjoner på deltakelse risikere å skape digitale utenforskap, særlig for dem som allerede står i fare for å bli marginalisert. Jeg er for eksempel overbevist om at en del funksjonshemmede mister noe som er viktig som kompensasjon for fysisk sosialisering – ikke like bra som å delta fysisk, men mye bedre enn å være helt ekskludert.

Jeg tenker at vi må lære ungdommene digitale ferdigheter og kritisk tenkning. Dette er som alt annet noe både skolen og pårørende må bidra med. Opplæring i hvordan man håndterer negative aspekter som personvern, algoritmer og manipulativt innhold kan gi ungdom verktøyene de trenger for å navigere trygt i sosiale medier, og det trenger de også i videre utdanning og seinere i livet. Plattformene selv har også et ansvar for å redusere skadelig innhold og fremme positivt, inkluderende fellesskap. I stedet for å ekskludere de som er under 16 år, bør vi kreve strengere innholdsmoderering, alderssensitive tilpasninger og funksjoner som fremmer psykisk helse, noe som ville komme alle brukere til gode – ikke bare de under 16 år.

Jeg tenker at 13 år er fornuftig, og økes aldersgrensen vil mange finne arenaer som er vel så «farlige» som Facebook.

Kommenter gjerne i Mortens teknologigruppe.