Punktskrift

Skrevet av: Morten Tollefsen

Det heter ikke blindeskrift!
(Linja over vises i en 6-punkt font på skjerm)

En personlig innledning

Punktskrift er fantastisk for oss som ikke ser. Jeg bruker det hver dag, time etter time, både til lesing og skriving. Det ser kanskje ut som en haug med prikker, men jeg lover "det er system i galskapen"! Takk til Louis Braille: han oppfant noe av det beste som finnes.

Jeg lærte punkt fra 1. klasse. Jeg leste og leste, og det har jeg fortsatt med. Riktignok mest lydbøker nå, men det er blant annet fordi jeg jobber med PC og punkt hele dagen. Etter hvert fikk jeg et forstørringssystem som kalles lese-TV. Da ble det mindre punkt i mange år, men da synet mitt forsvant helt var det godt å ha punktskriften i ryggmargen. Jeg tenker punktskrift, staver ord med fingrene hvis jeg er rastløs, merker krydderbokser, leser medisinforpakninger, egentlig skjønner jeg ikke hva livet hadde vært uten alle prikkene. Kommer jeg på en restaurant som har menyen i punkt føler jeg meg inkludert: tenk om det hadde vært mye mer punktskrift over alt! Det hadde vært bra det!

Hvorfor i all verden gidder jeg å skrive en artikkel om punkt. Jeg kaller det punkt, og det er vanlig som synonym for punktskrift. Svaret er: jeg har vel ikke funnet helt en tilsvarende artikkel på norsk, og jeg synes det er fint å ha en egen tekst jeg kan forbedre når jeg har lyst og tid. Ja, og så synes jeg det er gøy å skrive om noe jeg er så glad i..

Hva er punktskrift?

Punktskrift er taktil, altså skrift du kan kjenne med fingrene.

Bilde av punktskriftalfabetet (bokstavene)

Bildet over viser bokstavene i punktskriftalfabetet.

Et tegn i tradisjonell punktskrift består av to kolonner med tre prikker i hver kolonne. Tegn er en kombinasjon av om et punkt mangler eller om det er et punkt i den aktuelle posisjonen. Punktene betegnes med 1, 2 og tre i den venstre kolonnen og 4, 5 og 6 i den høyre. En m består for eksempel av punktene 1, 3 og 4:

Et enkelt system:

Bokstavene a til j bruker bare de fire øverste punktene (1, 2, 4, 5)
De neste ti bokstavene (k til t) er helt identiske, men med punkt 3 i tillegg.
De siste fem bokstavene i det franske alfabetet (u, v, x, y og z) er også identiske, men med både punkt 3 og 6 i tillegg.
W og norske bokstaver følger ikke dette enkle mønsteret.

Eksempel. A er lik k (med punkt 3 i tillegg) og u (med punkt 3 og 6 i tillegg).

Seks punkter gir 64 kombinasjoner. Det er for få tegn, og derfor brukes «fortegn» for å markere stor bokstav og tall.

A, A og 1 er for eksempel identiske, men før A er det et stor-bokstav tegn (punkt 6) og før tallet står det et talltegn (punkt 3, 4, 5, 6).

Prøv gjerne «Lag et punktskrifttegn» eller «Skriv noe som vises i punkt» nedenfor. Alfabetet er lett å lære, men å lese raskt med fingrene krever mye trening!

Lag et punktskrifttegn

Valgt tegn:

Skriv noe som vises i 6-punkt

Skriv noe

Leseteknikker og hastighet

Mange av de virkelig gode punktskriftleserne bruker begge hendene når de leser: venstre hånd leser første halvdel av en linje, høyre hånd leser siste halvdelen av linja, venstre hånd går til ny linje og leser halve neste linja der hendene møtes på midten og den høyre overtar. Det er imidlertid også vanlig å lese med bare en hånd, eller bruker begge hendene men der den ene hånda først og fremst brukes som litt ekstra støtte.

For mange er leseforståelse viktigere enn lesehastighet. En god punktskriftleser klarer å lese ca. 150 ord i minuttet (Statped). 150 ord i minuttet er halv hastighet sammenliknet med det som er "normalt" for de som leser vanlig skrift med øynene. Noen som leser med øynene klarer å lese mye raskere, og noen punktskriftlesere er ikke i nærheten av å klare 150 ord i minuttet. Variasjonene i lesehastighet er altså store.

Skrive punktskrift

Vi lærte å skrive punktskrift med pren og tavle i blindeklassene på Majorstua skole. Egentlig er det ganske komplisert: du trykker inn punkter fra baksiden av arket. Det betyr at du må skrive speilvendt og fra høyre mot venstre. Men, vi fikk det til og de som skriver raskest med pren og tavle får opp en imponerende hastighet. Pren og tavle er lite og hendig og er det nærmeste du kommer kulepennen for vanlig skrift. Riktignok finnes det tavler som er ganske store, men det finnes også veldig små. I dag er det nok ikke så mange som lærer å skrive på denne måten, men det er sikkert ikke dumt å bruke litt tid på å lære det!

Pren og tavle er fint til noe, men det er raskere og enklere å skrive med en punktmaskin (Perkins). Jeg husker den dagen vi fikk punktmaskin på skolen, og ikke minst at vi fikk en til hjemmebruk. Punktmaskinen har en tast for hvert punkt, og så skrives tegn ved å trykke ned en eller flere taster samtidig. Jeg skrev mye, lagde taktile tegninger og den klumsete metallgreia var bedre enn pren og tavle. Maskinen var mekanisk, og særlig de siste punktmaskinene jeg hadde gikk fort i stykker (dårligere kvalitet med åra tror jeg). Det finnes og har eksistert ulike punktmaskiner inkludert elektriske modeller, men Perkins har blitt et synonym for punktmaskin. Perkins Brailler ble Utviklet i 1951 av David Abraham, en lærer ved Perkins School for the Blind i Watertown, Massachusetts.

Kortskrift

I Norge er det aller vanligst at punktskrift viser tegn for tegn, altså som trykket tekst. Dette kalles fullskrift. Det er også laget systemer der ofte brukte ord eller tegnkombinasjoner forkortes i punkt. På den måten tar teksten mindre plass. I norsk punktskrift har vi tre nivåer av «kortskrift»: enkel, normal og utvidet. I tillegg til disse tre nivåene finnes norsk punktskriftstenografi.

De som gikk på «blindeskole» kan kortskrift, men i dag finnes det ikke blindeskoler i Norge. Jeg er usikker på om de som lærer punkt i dag også lærer kortskrift. I England brukes det veldig mye kortskrift. I en del andre land finnes ikke kortskrift i det hele tatt.

Skriv punktskrift på skjerm

iPhone var en skikkelig revolusjon for meg som for mange andre. En ting var imidlertid helt forferdelig: skrive inn tekst. Jeg ble noenlunde rask på skjermtastaturet, men sammenliknet med å skrive touch på et PC-tastatur gikk det ulidelig treigt. Så kom appen mBraille som gjorde det mulig å skrive punktskrift på skjermen med seks fingre. Det var helt nydelig. Du måtte skrive tekst i mBraille og kopiere til andre apper. Tungvint, men likevel en kjempeforbedring. Heldigvis kommer denne funksjonaliteten innebygget i skjermleseren (VoiceOver nå. Ta en titt på videoen under hvis du vil se hvordan det funker!

Punktskrift på skjerm (åpnes i ny fane)

Datapunkt

For å lese tekst fra datamaskiner brukes en leselist. Det er en rad med punktskriftceller der punktene endres dynamisk. Leselistene kan ha ulik bredde, men de viser få tegn av gangen sammenliknet med det du får plass til på en stor skjerm. Det vanligste er at leselistene kan vise mellom 40 og 80 tegn, men det finnes både lengre og kortere modeller (for eksempel brukt sammen med mobil). Programvare, som kalles en skjermleser, styrer både opplesing med tale og hva som vises på leselisten. Med leselist må du flytte rundt i skjermbildet, og skjermleseren har funksjonalitet som gjør at det er mulig å navigere ganske effektivt.

Tidligere besto datamaskintegn av 8-bits. Det var derfor naturlig å utvide punktskrift med to ekstra punkter for å få en-til-en representasjon av tegn. I 8-punkt har hver av de to kolonnene fire punkter. De to nederste betegnes som 7 og 8. De to nederste punktene brukes blant annet for å angi stor bokstav og tall. Bokstaven c er for eksempel punkt 1 og 4. En stor C i 8-punkt er punktene 1, 4 og 7. Tallet 3 er identisk med c, men har i tillegg punkt 8 (1, 4, 8).

ChatGPT i 6-punkt

ChatGPT i 8-punkt

Noen leselister kan brukes både til lesing og skriving. Det tradisjonelle punkttastaturet med 6 taster erstattes som regel med åtte taster. I tillegg har ofte leselistene en del ekstra knapper som brukes blant annet for å navigere i skjermbildet.

Punktutskrifter

Det finnes spesielle skrivere for punktutskrifter. Hvis utskriftene skal bli best mulig brukes et konverteringsprogram. Duxbury er den mest kjente programvaren. Programmet støtter flere språk og punktskriftstandarder, og er designet for både personlig og profesjonell bruk. Duxbury tilpasser formatering som komprimering av tekst og plassbegrensninger, justerer dokumentformatering som marger, innrykk og linjeavstand, og støtter komplekse formater som tabeller og matematikknotasjon.

Louis Braille

Louis Braille ble nevnt i innledningen min. Her er et bittelite historisk tilbakeblikk:

Louis Braille ble født 4. januar 1809 i Coupvray, en landsby nær Paris, Frankrike. Han mistet synet tre år gammel etter en ulykke i farens salmakerverksted. Det ene øye ble skadet med en syl. Skaden førte til infeksjon og til slutt blindhet på begge øynene. I 1819 ble Braille sendt til Institut National des Jeunes Aveugles i Paris, en av de første skolene for blinde i verden. Skolen ble grunnlagt av Valentin Haüy i 1784. Haüy hadde en ide om at opphøyde latinske bokstaver (relieff-skrift) var egnet til å lage bøker for blinde. På skolen fikk Braille prøve relieff-skriften, men han synes det fungerte dårlig.

Inspirert av et militært kommunikasjonssystem kalt "nattskrift" som besto av 12 punkter, utviklet av Charles Barbier, begynte Braille i 1824 å arbeide med en egen skriftmetode. Brailles system bestod av seks opphøyde prikker i ulike kombinasjoner, arrangert i to kolonner med tre prikker i hver. Dette tillot representasjon av bokstaver, tall og senere musikknoter.

Brailles taktile skrift møtte først motstand, men ble gradvis akseptert. I 1829 publiserte han den første boken om brailleskrift, og i 1837 kom en forbedret versjon som også inkluderte musikknotasjon. Punktskrift ble anerkjent i 1854 av Institutt for Blinde i Paris og spredte seg deretter internasjonalt. Louis Braille døde av tuberkulose 6. januar 1852, 43 år gammel, uten å ha fått med seg den endelige anerkjennelsen av livsverket sitt. Imidlertid ble punktskriften hans etter hvert normen for blindeskrift over hele verden, og i dag er punktskrift tilpasset for nesten alle kjente språk.

Louis Braille (Wikimedia Commons)

Takk

Tusen takk til Vetle Vatnaland som har hjulpet meg med bilder og Rolf Arne Mellem som har sjekket punkttabellen i «Lag et punktskrifttegn».