Direktør for brukeropplevelse: teit eller greit?

Nav får en egen avdeling for brukeropplevelse.

Varianter av denne artikkelen er også publisert på digi.no og Dagsavisen.

Nav har utlyst en direktørstilling for avdeling brukeropplevelse. I Digi 11.3.25 kommenteres denne stillingen av Mimir Kristjánsson (Rødt) som «rister på hodet av toppjobben og mener lønna er absurd». Lønna er høy, det er jeg enig i, men selv har jeg mer behov for å kommentere selve satsningen Nav ønsker å gjøre.

Folk skal ikke ha en brukeropplevelse, de skal ha trygda si, sier Mímir Kristjánsson.

I aller siste instans er dette riktig. Jeg mener likevel at Kristjánsson tar feil, og at han som politiker kanskje kjenner for dårlig til «brukerne». De fleste kommer i kontakt med Nav i løpet av livet, ja på sett og vis gjør alle det! Det er politikere med gode kunnskaper om å sette seg inn i saker, det er mennesker med kognitive utfordringer, det er mennesker i ekstremt sårbare livssituasjoner og det er mange som fyller ut en digital søknad og klarer seg fint. Alle disse menneskene får en opplevelse i møte med nav. Noen har forferdelige opplevelser, forhåpentligvis har mange gode opplevelser og noen har kanskje bare et kort møte med digitale tjenester og tenker mindre over kontakten med Nav. Alle har en opplevelse, altså en opplevelse som bruker av det Nav har ansvar for (brukeropplevelse).

Det å mene at folk bare er opptatt av å få trygda si blir litt som å si at: jeg blåser i arkitekttegninger hvis det blir et hus.

Nav skal være der for politikere som får en langtidssykemelding, for ikke-digitale brukere, for mennesker med nedsatt funksjonsevne og så videre. Det betyr at Nav må lage universelt utformede tjenester, og det betyr ikke kun digitale tjenester. Dette er komplisert, og jeg tenker at Nav er en foregangsinstitusjon som faktisk setter på dagsorden at vi vil gjøre det best mulig for de som skal bruke oss. Jeg sier oss, for jeg er en av de som er så heldige at jeg skal få være med i den nye brukeropplevelsesavdelingen. Det føles verdifullt, og jeg synes en satsing av denne typen blir spennende. Det kan selvsagt hende at ting viser seg å fungere annerledes enn det som var hensikten, men ingen skal dømme et ærlig forsøk på å ta samfunnsoppdraget vårt på alvor. Det er et oppdrag der vi blant annet skal gjøre det bedre for de som trenger Nav aller mest.

Politiker-Mimir kan så absolutt hjelpe til. Lover kan forenkles og mange ting hadde vært mindre komplisert med mindre kompliserte regler.

Nav har mange interne brukere (ansatte), og dette hører også med i den nye brukeropplevelsesavdelingen. Tenk om eksempelvis IT-systemene som brukes internt blir mer universelt utformet. Da kan flere med funksjonsnedsettelser ansettes. Det samme gjelder utformingen av bygninger/kontorer og mye annet. Bedre brukeropplevelser for alle blir et bedre Nav, og skal jeg dra det veldig langt kan vi håpe på at satsingen på gode opplevelser for både interne og eksterne brukere blir så bra at andre følger etter. Det kan bety et mer inkluderende samfunn der vi tar høyde for at mennesker har helt forskjellige preferanser, forutsetninger og behov.

Selv om det åpenbart er viktig at Nav jobber med å lage IT-løsninger som er gode å bruke, mener Kristjánsson utlysningen føles veldig langt fra behovene til dem som sitter og kaver med skjemaer og i møter med Nav.

Skal det være en avdeling som jobber med brukeropplevelse må nødvendigvis noen lede denne avdelingen. Kristjánsson er selvsagt i sin fulle rett til å kritisere lederlønninger i det offentlige, men her kritiserer han samtidig et initiativ for å være en best mulig etat for Norges borgere. Har han rett i at folk kaver med skjemaer må det vel være kjempefint at målet er å redusere kavingen, gi mennesker bedre hjelp og sørge for at enda flere synes at Nav er en støttespiller, ikke en motstander.

Hans Christian Holte (Nav-direktør) sier følgende i Digi-artikkelen:

Det kan føles ganske tøft når du er i en sårbar situasjon og skal legge frem saken din og få rettighetene dine. Vi er ikke gode nok i dag til å være forståelige og trygge folk.

Ambisjonen er klar: I åra som kommer skal Nav bli bedre til å møte de menneskene som trenger dem aller mest. Det er for mange historier om at møter med Nav oppleves som for lite forutsigbare og sammenhengende, mener Holte.

Et annet eksempel på noe som kan forbedres er søknader eller annen kommunikasjon med Nav som ikke fungerer for mennesker som bruker hjelpeteknologi. Dette er diskriminerende, og det er selvsagt ikke greit. En ting er å følge lovpålagte krav til digitale tjenester, en helt annen og mye bedre målsetting er å lage gode brukeropplevelser også for de som bruker skjermleser, talestyring, øyestyring eller annen litt mindre vanlig interaksjon enn mus og skjerm eller touch-skjerm på mobil. Nav er stort. Nav har mye gammel teknologi. Jobben er formidabel, og vi trenger et miljø som bryr seg om menneskene vi jobber for. Andre miljøer fokuserer på andre viktige ting som sikkerhet og personvern – noe som også er en forutsetning for at de som bruker Nav skal bli møtt på en best mulig måte.

Jeg vil si avslutningsvis at jeg er stolt av at Nav prøver å gjøre mer for brukerne og jeg heier på initiativet om en ny brukeropplevelsesavdeling. Kanskje ting blir bedre for meg som blind, kanskje det blir bedre for deg som får angst av tanken på å kontakte Nav og kanskje det til og med blir enda bedre løsninger for de som tross alt fikser det de må alt nå? Tiden vil vise om den nye avdelingen blir en suksess, men det å flåse av et initiativ av denne typen sier mer om den som flåser enn om viktigheten av å gjøre et forsøk på å bli bedre for de vi i Nav er til for!