Ja, jeg føler meg tråkka på

Skrevet av: Morten Tollefsen

Jeg har holdt på med teknologi nesten hele livet. Starta med PC tidlig på 80-tallet, tok en mastergrad i databehandling (hovedfag i informatikk het det den gangen). Etter det har jeg jobba på Universitetet i Oslo, Oslo kommune, MediaLT og nå i NAV. Alt veldig tidlig på 90-tallet begynte jeg med web, og at jeg skulle oppleve at Oslo kommune kunne prestere å sende ut en innbyggerundersøkelse som var 100% utilgjengelig for meg og alle andre som bruker skjermleser i 2023 er totalt respektløst. I Norge (og de fleste andre land) er det krav til universell utforming. Mer konkret betyr det å følge en standard som heter Retningslinjer for universell utforming av nettinnhold.

Diskriminert

Jeg innrømmer at mange spørreundersøkelser som kommer på epost aldri åpnes. Jeg er fryktelig kjapp til å trykke på Slett-knappen uten en gang å vurdere og svare. Men så kom denne innbyggerundersøkelsen fra kommunen, og jeg hadde ganske mye jeg kunne tenke meg å si. Om undersøkelsen faktisk la opp til at jeg kunne få formidlet det jeg hadde på hjertet vet jeg ikke. Med skjermleser klarte du ikke en gang å gå videre fra den innledende forklaringen. Det jeg ville si noe om var blant annet: vedlikehold av veier, universell utforming og kollektivtransport, bussruter, måking i nærområdet der jeg bor, … Skal ikke plage dere med mine temaer, men jeg hadde også en del positive ting på hjertet. Oppsummert, jeg hadde veldig lyst til å svare og ble derfor «grådig forbanna» da jeg ble konfrontert med en web-løsning som var noe av det minst tilgjengelige jeg noen gang har støtt på (for de som har jobbet med teknologi kan det kanskje sammenliknes med helt utilgjengelig Flash og SilverLight).

For å være ærlig var det vel egentlig ikke forbanna jeg ble aller først. Jeg ble lei meg. For sånt som dette blir påminnelser om hvor utfordrende det er å leve som blind. Mange, mange småting i løpet av dagen som du bare må utvikle tålmodighet og robusthet til å tåle. Det er hauger av sånne småting, for eksempel: heiser du ikke klarer å bestille på grunn av touch panel, heiser som ikke annonserer etasjen den stopper i, busser uten annonsering av hvilken buss det er elller hvilke holdeplass som er den neste, skjermer med informasjon uten et tilgjengelig alternativ, varer som ikke har merking i punktskrift, … Bare for å ha sagt det: du vender deg mer eller mindre automatisk til å tåle mye som blind hvis du har ambisjoner om å leve et nokså normalt liv. Jeg ble altså lei meg, men så ble jeg sintere og sintere. Så sint ble jeg at jeg klaget Oslo kommune Byrådsavdelingen for finans inn for Diskrimineringsnemda. For en spørreundersøkelse er det veldig, veldig lett å gjøre universelt utformet basert på det lovverket alle er pålagt å følge. For en gangs skyld ble jeg altså sint nok til å si i fra. Kanskje jeg har blitt en del av den store krenke-tiden vi lever i, hehe.

Vedtaket er fattet

Ting tar tid i Diskrimineringsnemda. Jeg vil imidlertid berømme selve saksbehandlingen. For meg virker det som om nemda har gjort en seriøs jobb, og det har hele tiden vært god informasjon om framdrift og hva som skjer. Vedtak av 28. februar 2024 fra Diskrimineringsnemnda kom etter hvert på Digipost, og jeg skal sitere litt fra vedtaket.

Oslo kommune sendte 20. april 2023 ut en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av innbyggerne i kommunen. Det er opplyst at utvalget var trukket med mål om å gjenspeile befolkningen i størst mulig grad. Undersøkelsen ble sendt ut av Kantar på vegne av Oslo kommune. Det var ikke mulig å svare på undersøkelsen med bruk av skjermleser. Etter at kommunen ble gjort oppmerksom på dette, ble invitasjonsteksten ble endret slik at personer som ikke kunne svare via webapplikasjonen i stedet fikk mulighet til å svare på undersøkelsen via telefon.

Kommunen jeg bor i følte behov for å forsvare seg

Slik oppsummerer nemda Oslo kommune sitt svar, og det er veldig på linje med slik jeg oppfatter det kommunen har skrevet i saken.

Oslo kommune er enig i at spørreundersøkelsen som ble sendt ut, ikke fungerte med skjermleser og at det er kommunens ansvar å sørge for universell utforming. Etter at Tollefsen gjorde kommunen oppmerksom på problemet, iverksatte de raskt tiltak. Personer som ikke fikk svart via webapplikasjonen, fikk invitasjon til å gjennomføre undersøkelsen via telefon. Kommunen anså ikke dette som en optimal løsning, men likevel det beste som kunne la seg gjøre underveis i datainnsamlingen. Den aktuelle spørreundersøkelsen har aldri vært en hovedløsning for Oslo kommune, jf. forskrift om utforming av IKT-løsninger § 3 bokstav g. Den er ikke en integrert del av noen tjeneste eller knyttet til virksomhetens alminnelige funksjon. Innbyggerundersøkelsen er en spørreundersøkelse som har blitt gjennomført med ca. fire års mellomrom, første gang i 1998. Dette er ikke en oppgave kommunen plikter å gjøre, men noe kommunen likevel har valgt å gjøre for å innhente styringsinformasjon.Innbyggerundersøkelsen er først og fremst et verktøy for å måle tilfredshet, ikke en kommunikasjonskanal. Dens rolle har vært å supplere kommunens omfattende samling av styringsdata. For å kunne supplere med informasjon man ikke kan få fra registerstatistikk, har kommunen valgt å gjennomføre enkelte spørreundersøkelser, deriblant innbyggerundersøkelsen. Antall spørsmål i innbyggerundersøkelsen har blitt nedskalert over tid ettersom flere virksomheter med tiden har valgt å gjøre egne spesialtilpassede spørreundersøkelser. Likevel er det fortsatt interesse for innbyggerundersøkelsen siden den dekker hele byen, tillater nedbryting av resultater per bydel, og viser tilfredshetstrender over tid. Ettersom undersøkelsen favner tematisk bredt, har resultatene fortsatt interesse for mange av kommunens virksomheter, men samtidig bare av supplementær karakter.

Er det virkelig mulig? Slik jeg har forstått saken betyr dette:

Det jeg hevdet i saken var at spørreundersøkelsen var hovedløsningen for innhenting av informasjon fra innbyggerne. Det gjør meg helt kvalm å tenke på at de som styrer kommunen min har disse holdningene. Det de gjør ved å forsøke å dekke seg bak «hovedløsning-unntaket» er å understreke at sånne som meg ikke er noe vi trenger å ta hensyn til. Det betyr vel at kommunen også i framtiden ser for seg at alt annet enn hovedløsningen (hva nå i alle dager det måtte være) kan unntas fra kravene til universell utforming.

Alternativ løsning

Jeg var ikke den eneste skjermleserbrukeren som var blant det eksklusive utvalget som fikk tilgang til Oslo kommune sin innbyggerundersøkelse. Det ble raskt en diskusjon på Facebook, og selvsagt var det heller ingen andre som klarte å svare på undersøkelsen.

Jeg fikk tilbud om å ringe et telefonnummer. Så kunne vi avtale tid der en fra kommunen (eller konsulentselskapet) kunne ta undersøkelsen muntlig. Kanskje det var godt ment? Dessverre oppfattet jeg det som et veldig lite tilfredsstillende alternativ. Nesten litt som et hån mot både personvern og det at jeg foretrekker å svare på ting skriftlig.

Da purring på undersøkelsen kom (ja, jeg fikk purring selv etter å ha gitt beskjed om at jeg ikke hadde de nødvendige evnene til å svare) var det en linje nederst der det sto at «synshemmede kunne ringe». Husker ikke ordlyden, for det var helt uaktuelt for meg. Alle andre hadde tydeligvis samme holdning siden ingen (i følge kommunen) benyttet muligheten. Hvor lett det var å få med seg den telefon-greia vet jeg for så vidt ikke heller. Hadde du prøvd å fylle ut innbyggerundersøkelsen første gang brukte du neppe mye tid på purringen.

Så var det konklusjonen, da

Diskrimineringsnemda var enige i mine argumenter om at spørreundersøkelsen var en hovedløsning og at besvarelse på telefon ikke var et tilstrekkelig alternativ. Jeg skal droppe den juridiske begrunnelsen her, men slik ble nemdas vedtak:

Oslo kommune Byrådsavdelingen for finans har diskriminert Morten Tollefsen på grunn av manglende universell utforming av IKT.

Vedtaket er tilfredsstillende, kommunens holdninger er utilfredsstillende og jeg fikk en bekreftelse på at jeg hadde grunn til å føle meg diskriminert. Dette bryr neppe kommunen seg noe om. Jeg er som sagt fornøyd med vedtaket, men det blir også en litt vond påminnelse om at til tross for diskrimineringen skjer det ingenting. Mens for eksempel å si et fy ord til noen på fotballbanen kan føre til ulike former for straff, skal jeg bare bo videre i en kommune som kan gjøre det de vil uten noen som helst konsekvenser.