NOU 2023:13: Høringssvar

Først vil jeg få berømme de som har jobbet med denne NOUen. «På høy tid» er direkte, grundig og kompetent. Det var en glede å lese rapporten, og jeg har ikke mange kommentarer. Den viktigste grunnen til at jeg skriver er derfor rett og slett å komme med en positiv tilbakemelding: dette var skikkelig bra!

Om meg

Jeg er blind og jobber nå i NAV IT. Tidligere har jeg drevet et firma som heter MediaLT. Firmaet ble solgt for tre år siden, og selv om jeg fremdeles jobber litt for MediaLT ønsket jeg meg et større utviklingsmiljø. Nå jobber jeg med universell utforming og spesielt med utviklingen av Aksel (NAVs verktøykasse for produktutvikling).

Dette svaret er helt personlig, og det er ikke diskutert med noen i NAV. Jeg har jobbet med funksjonshindringer i hele yrkeskarrieren min, og derfor vet jeg en del om ulike preferanser, forutsetninger og behov. I dette høringssvaret har jeg imidlertid først og fremst tatt med ting om synshemmede (som jeg jo naturlig nok vet aller mest om, hehe).

Dette kunne ha vært belyst bedre

Jeg har stor forståelse for at utvalget måtte gjøre enkelte begrensninger. Skulle jeg ønsket meg noe innhold og tilhørende tiltak i tillegg til det som står i NOUen må det være:

  1. BPA og funksjonsassistanse
    Jeg er veldig glad for at utvalget har lagt så stor vekt på BPA og funksjonsassistanse. Dette kan bidra til at mennesker får et vanligere liv med flere muligheter, og som utvalget legger vekt på bør ordningen også omfatte barn og unge. For meg er det imidlertid minst like viktig å legge til rette for at vi som har funksjonsnedsettelser får mulighet til å være mest mulig selvstendige. Dette gjelder egentlig i alle livsfaser og på de fleste arenaer, men jeg skal begrense meg til arbeidslivet. Det er to områder jeg synes skulle ha vært nevnt mer og der det er et skrikende behov for tiltak.
    - Universell utforming av teknologi. Det er viktig at teknologi er universelt utformet, og det pågår et arbeid mht. krav til arbeidslivet. Nå trengs BPA blant annet fordi så mye teknologi ekskluderer mennesker som burde ha gode muligheter for å løse oppgaver uten hjelp. UU er likevel ikke nok, og det kan hende dette primært gjelder sterkt synshemmede:
    - Rett til opplæring. Jeg har møtt mange som bruker skjermleser og som har gått over til uføretrygd på grunn av at de ikke henger med på teknologiutviklingen. Jeg tror ikke det offentlige systemet har nok kunnskap om hvor komplisert det er å bruke skjermleser, og hvor mye innsats folk må legge ned for å henge med på både utvikling av hjelpemidler og den store endringstakten som er i annen software. Skjermleserbrukere burde ha krav på den opplæringen som skal til for å mestre arbeid uten enorme anstrengelser. Situasjonen er nå at du kanskje får noen veldig få timer i forbindelse med tildeling av nye tekniske hjelpemidler. Noen kan også få litt opplæring av voksenopplæringen, men dette er nesten aldri på et nivå som forutsettes i arbeidslivet. Det kreves langt mer opplæring og på et helt annet nivå enn i dag. Jeg er overbevist om at manglende opplæring er hovedgrunnen til at blinde og sterkt svaksynte mister eller ikke får jobb. Et tiltak burde derfor være rett til kompetent opplæring med tilstrekkelig omfang. Helt personlig tenker jeg at for eksempel NAV burde fått midler til å utvikle og drifte et opplæringstilbud, men dette kan kanskje også organiseres av andre (Statped, private aktører, Norges blindeforbund, …). Det jeg har minimal tro på her er en styrking av voksenopplæringen. Skjermlesere og enkelte andre hjelpemidler er så kompetansekrevende at jeg ikke ser for meg at dette kan være et kommunalt ansvar.
  2. Mer om det å bli funksjonshindret som voksen.
    Det å beholde arbeid for eksempel hvis du mister synet er krevende. AAP slik det fungerer nå kan nok være en god løsning for noen. Her mener jeg likevel at Norge hadde vært tjent med et mer gjennomarbeidet løp som inkluderer rehabilitering, mobility, IKT-opplæring, …, og ikke minst at det er en rettighet å få et slikt tilbud. Tilsvarende løp er helt sikkert også aktuelle for andre funksjonshindringer som oppstår i voksen alder. Jeg tenker videre at et tilbud om hjelp blant annet fra NAV i overgangen utdanning-arbeid bør inkludere IT opplæring,, litt tilsvarende som i pkt. 1. Jeg har en del erfaring med synshemmede og overgangen til arbeidslivet, og IKT-kompetansen selv hos mange med høyere utdanning gjør at de faller fra når de møter kravene i arbeidslivet.

    3. Funksjonsassistanse

    I NOUen står det følgende:

    Funksjonsassistanse skal bidra til at du kan skaffe deg eller beholde ordinært arbeid hvis du har fysiske funksjonsnedsettelser. Tiltaket dekker utgifter til nødvendig, praktisk hjelp i arbeids-situasjonen. Blinde og svaksynte kan også få funksjonsassistanse til ledsaging. Du kan få funksjonsassistanse hvis du er yrkesaktiv, har en omfattende fysisk funksjonsnedsettelse eller sterkt nedsatt syn og har behov for ordningen for å kunne være i ordinært lønnet arbeid. Assistenten skal ikke utføre dine ordinære arbeidsoppgaver, heller ikke ved sykefravær, ferier eller lignende.

    Dette er faktisk en stor utfordring. Blinde og svaksynte kan få assistanse til ledsaging, men skal de for eksempel ha hjelp for å fylle ut timer i et system som ikke fungerer med skjermleser skal «Lese og sekretærordningen» benyttes. Dette kan riktignok være samme person, men all fornuft tilsier at her burde all assistanse inngå i samme ordning. For det første vil behovet for assistanse være overlappende, og for det andre blir det urimelig mye byråkrati og ekstra arbeid for arbeidsgivere og tjenestemottaker å administrere to ordninger. Dette innebærer eksempelvis å føre egne timer for hva som har vært lesehjelp. Jeg har selv prøvd ordningen med deling assistanse/lesehjelp og det var ikke til å leve med. PÅ NAV står det følgende:

    For blinde og svaksynte kan det være aktuelt å kombinere tiltaket for funksjonsassistanse med ordningen for lese- og sekretærhjelp. Funksjonsassistenten kan ledsage til og fra møter og reiser og gi annen praktisk bistand på arbeidsplassen. Det kan være samme person som er funksjonsassistent og lese- og sekretærhjelp, men ved lese- og skriveoppgaver er det ordningen for lese- og sekretærhjelp som skal benyttes.

    Jeg ønsker meg altså et tiltak som går ut på at all praktisk hjelp samles i samme ordning. Fra diverse samtaler, diskusjoner på Facebook og så videre virker det som om dette er noe alle synshemmede er enige om. Antar derfor at interesseorganisasjoner og andre vil komme med liknende uttalelser.

    Morten Tollefsen
    90899305, morten.tollefsen@nav.no